Om Brukslinjer

Brukslinjer er et forslitt og ofte misforstått begrep. Noen tror at det betyr farlige hunder som ikke kan hvile seg i det hele tatt, noen tror det at et par titler i feks rallylydighet kvalifiserer til å kalles brukslinje hund. I min verden er ingenting av dette riktig. 

I Sverige er Airedale tatt ut av SBK, Svenske brukshundklubben. Dette har konsekvenser, og den største er at Airedale ikke får gå gr C og konkurrere  i IGP. Trening er lov, men det er ikke så lett å komme med på slik trening når man ikke kan ta prøver. Her er historien om hvordan det ble slik:

https://kristinloken.com/2017/03/06/hvordan-airedale-ikke-ble-brukshund-i-sverige/

Man kan enkelt gå til noen av de tyske bruksoppdretterne. Feks oppdretteren Airedale Terrier von Erikson og se hva de har gjort for et formidabelt arbeid i sin hundeavl;

 Det er ikke aktuelt å bli avlsdyr der, om hunden ikke trenes med og tituleres i en brukssport. Også plukkes avlsdyr ut derfra. I tillegg røntges alle, både HD og AD og det øyelyses og det testes stort sett for Spondylose og en DNA test. Hunder med aner derfra, har fått resultater innen internasjonal hundesport og det er utallige avkom med høye meritter. En oversikt kan ses på deres nettside. Oppdretteren er og ganske nøye med hvem det selges til. Man bør ha en plan om å gjøre noe aktivt og da helst innen en brukssport eller tjenestehundgren. På den måten får man svar på om kombinasjonene som er brukt, har holdt mål. 

Og med brukssport menes feks IGP - som tester store deler av hundens mentale anlegg. I Norge og Sverige har vi også NBF bruks, en sport der hunden får forsøkt både lydighetsanleggene sine og søksevnene. Det mangler dessverre å få testet biteanleggene, men det kan man evt 'lappe på' med en MT (svensk mentaltest som også tester grep og biteevne). 

Dorte i Danmark oppsummerer det hele lekkert i sin noen år gamle artikkel: